VELKOMMEN TIL MIN TURVERDEN!


Håper du finner noe som inspirerer eller gjør deg glad her inne. Jeg elsker å utforske det uregjerlige havet, naturen og fjellene, og når jeg får tenne et lite bål er lykken fullkommen:)
Jeg håper noen av mine bilder vil inspirere deg også til å utforske denne vakre naturen vi har. Leve et aktivt liv for å ta vare på deg selv!

Grip dagen og gjør den til din ......og del gleden med andre c",)

Storefri!


Forventningsfull på nye eventyr. Brustinden og Ytstetinden.


Et vakkert syn å se nysne på fjelltoppene. Næremstindane som ligger inntil Høgsvora.
Jutevatnet åpenbarer seg som ligger på 545 moh.
Siste pluggen festes. Sprovtinden rett bak ligger på 1194 moh.
Campen er klargjort.
Ut å snuse litt før solen går ned.
Etter ca 90 minutter går solen ned i vest.

Flere som liker å kure på soveposen.

Soveposekos foran bålet mens månen stiger på himmelen -  say no more!
Ca 19.30 så vi månen kommer frem bak fjellene i øst.

Med eksponeringstid på 8 sek. er det mye flaks i at han sitter så still.


N  A  T  T  B  I  L  D  E  R

I nord ser man karlsvognen tydelig slike kvelder.
 Høgsvora midt på bildet med litt nysne. 
Dodraugen kallet kl 0400. Med kamera på slep ble det rom for det ene og det andre.

J  U  T  E  V  A T  N  E  T     D  A  G  II

Samme utsikt kl 0800 om morgenen.
 Kaffe og bål hører morgenstunden til. Hvor alvorlig bra kan man ha det!!
 Morgendufter.




 Fant denne flotte teltplassen med en knallende god "lenestol"på tusleturen.






Så ringer livet inn igjen og vi må hjem til plikter. 

Når livet ringer ut og det er storefri da pakker jeg sekk, telt og kaffekjelen. Friminuttene, den gode tiden for deg selv mellom plikter og gjøremål.  Det er dette jeg lengter etter, lengter etter å gjemme meg bort i skauen, dalen eller fjellet,  finne stillheten og roen. Gjemme meg bort fra det krevende livet for å ladde opp igjen. Jeg skal love deg at det finnes pokker så mye god frelse i å gå på tur!


Du husker det selv, du satt i timen og ventet forventningsfullt på at det skulle ringe ut. Siste fem minuttene satt man bare å småtrippet ute av stand til å oppfatte noe av det læreren prøvde å si. Fokuset var storefri som var det beste. Matpakken skulle nytes og endelig var en fri fra undervisning og lærere en liten stund. Man kunne gjøre som man ville, bare for en stund. Men det var akkurat nok til neste gang.

Akkurat slik har jeg det enda. Jeg kan ikke vente på at livet skal ringe ut, få pakke utstyret i sekken. Jeg kommer meg nesten ikke raskt nok ut gjennom dørene. Storefri skal nytes ute i det fri og et langt steinkast mot øst lå Jutevatnet og ventet på to glade vandrere som skulle til Jutevatnet for å finne roen.  Fra veien er det ca 5-6 km å gå inn til vannet som skal være et ganske bra fiskevann. Uten hverken stang eller sluk gikk vi vel så fornøyde og tenkte vi ville klare oss uten fisk denne gangen også. Men noe medbragt ved hadde vi. Lite ved i området og jeg bærer gjerne litt tungt for å ha ekstra komfort når turen er kort. Men en skog i nærheten er jo helt klart en stor fordel.

Mens mørket siger på og man drømmer seg langt bort foran bålet og veden brenner sakte ut kubbe etter kubbe, ser jeg fullmånen stige opp bak fjellene ca rundt 19.30. Det hadde jeg ikke tenkt på, for en bonus. Det var en fin utfordring å få prøve seg på nattbilder. Men det er helt klart at her må jeg nok tilbake til klasserommet og lytte oppmerksomt til læreren. Det er overhode ikke min sterke side og håper på forbedringer der.

En rolig natt og vi sov godt, veldig godt. Kveldene kan bli lange på denne årstiden men med både strikketøy og krim så gikk kvelden nesten altfor raskt. Vi våknet ca 0800 og tok med soveposen utenfor teltet for å ligge slik vi pleier om været tillater det. Så hva tenker man når man ligger slik en stille morgen med en himmel som lover en godværsdag. Vel det er mye.  Jeg kan forenkle det med å si at jeg er meget takknemlig overfor meg selv for at jeg har vett og evne til å nyte naturen i storefri.

Vi hadde en varm og flott dag oppe i dalen og i det solnedgangen nærmet seg, pakket vi telt og sekk. To innholdsrike og vel anvendte dager. Det var helt greit at livet ringte inn igjen.......

Håper du nyter ditt storefri. Ta deg tid til et hverdagseventyr helt på egenhånd.

Dyrdalstinden 1371 moh.

 Høstdager på sitt mest fargerike.
 Kjørte feil før jeg ringde Jensens kartverk og fant rette veien opp. Takk, Jensen.
 Her starter turen opp til Dyrdalstinden. Til høyre for steingården rett etter broen.


 Nansen stopper ofte opp og nyter utsikten. 
 Flotte stier ganske langt opp.
Man må bare dra pusten ekstra godt inn.



En liten pause for å nyte utsikten som bar langt.


 Begynner å bli sliten. Rette rødfargen i kinna.
 Andre toppen helt fra venstre som viser så vidt er Lauparen. Siste til høyre bak er Høgsvora.
 Fremdeles flotte stier.
 Nansen fikk en ekstra matpause idag. 
 Og da jeg begynte å gå igjen lå han rett og slett igjen. Han kom sigende etter hvert.
Endelig ser vi egga opp til toppen. Det er den du skal følge helt opp.
 Utsikt mot Kleivabotn og et hav med fjell.

 Rett bak meg kunne jeg skimte havet så vidt. 
 Toppen nærmer seg. Mye ur siste kneika opp. 
 Etter flere sjokolader entret vi endelig toppen.
 Ikke så mye plass der oppe og egga er small. Går omtrent rett ned på begge sider.
 Storbua og Månevasstinden som ligger på 1468 moh.

Minusgrader på toppen. Var meldt minus 4 men solen varmet litt. Årets første frostroser på kinnene.
  Dyrdalen og Trollvasstinden til høyre. Et skarpskårent fjell. Vatnet heter Dyrdalsvatnet.
Nansen var flink i dag og tok ura lett og det har han ikke likt før. Fremskritt!!
To veldig glade for denne flotte dagen.


Stordalen, ei vakker gryte med flotte fjellturer. I dag skulle vi bestige Dyrdalstinden som ligger på 1371 moh. Vi er alltid like forventningsfulle når vi skal besøke en ny topp. Høstfargene inne ved Overøye lyste ekstra mye av solen som skinte fra nesten blå himmel. Det var vel 14 grader nede ved startgropen og det føltes som minus  2-3° på toppen. Store kontraster og det er viktig å ha med rett utstyr. Votter, lue, ekstra jakke og ekstra superundertøy. Godt med mat og varm kakao gjør ekstra godt på en slik tur. En fri-mandag og vi møtte ikke en levende sjel i fjellet. Fra trærne falt det mengder med høstblad og det  hørtes ut som en svak regnbye. Helt samme lyden og det var noe rart å ikke kjenne regn. Jeg ble fasinert. Det var spesielt synes jeg. 

EVERY MOUNTAIN TOP IS WITHIN REACH
IF YOU JUST KEEP CLIMBING

Bary Finlay

V E I E N    T I L     D Y R D A L S T I N D E N

Fra trekket på Overøye kjører du rett frem så langt veien går. Kjør til du kommer til en bro som ligger på venstre side i en sving ved elva. Rett før den broen er det en parkeringsplass på venstre side av veien. ( Pusken ) Rett etter broen skal du gå opp til høyre for steingården.  Her er det lett sti å følge til du kommer over tregrensen. Her deler stien seg i to og du går til venstre i stede for rett frem. Her kan det være vanskelig å se stien, men om du ser etter 1 meter høye stikker med noe gult som blafrer har du full kontroll. Du må bare løfte blikket høyt nok for det er litt avstand mellom hver stikke. Når du kommer til egga skal du gå den helt opp. Du kan miste stien av og til, men om du holder deg til egga som blir smalere og smalere treffer du stien igjen uansett. En tur jeg anbefaler på det varmeste. Den er enkel å gå. Om du har høydeskrekk er ganske luftig på toppen men om du har en hånd å holde i går det bra! Utsikten der oppe er 360° og du kan telle tinder til du stuper...

GOD TUR!
 c",)