Forventningsfull på nye eventyr. Brustinden og Ytstetinden.
Et vakkert syn å se nysne på fjelltoppene. Næremstindane som ligger inntil Høgsvora.
Jutevatnet åpenbarer seg som ligger på 545 moh.
Siste pluggen festes. Sprovtinden rett bak ligger på 1194 moh.
Campen er klargjort.
Ut å snuse litt før solen går ned.
Etter ca 90 minutter går solen ned i vest.
Flere som liker å kure på soveposen.
Soveposekos foran bålet mens månen stiger på himmelen - say no more!
Ca 19.30 så vi månen kommer frem bak fjellene i øst.
N A T T B I L D E R
I nord ser man karlsvognen tydelig slike kvelder.
Høgsvora midt på bildet med litt nysne.
Dodraugen kallet kl 0400. Med kamera på slep ble det rom for det ene og det andre.
J U T E V A T N E T D A G II
Samme utsikt kl 0800 om morgenen.
Kaffe og bål hører morgenstunden til. Hvor alvorlig bra kan man ha det!!
Morgendufter.
Fant denne flotte teltplassen med en knallende god "lenestol"på tusleturen.
Så ringer livet inn igjen og vi må hjem til plikter.
Når livet ringer ut og det er storefri da pakker jeg sekk, telt og kaffekjelen. Friminuttene, den gode tiden for deg selv mellom plikter og gjøremål. Det er dette jeg lengter etter, lengter etter å gjemme meg bort i skauen, dalen eller fjellet, finne stillheten og roen. Gjemme meg bort fra det krevende livet for å ladde opp igjen. Jeg skal love deg at det finnes pokker så mye god frelse i å gå på tur!
Du husker det selv, du satt i timen og ventet forventningsfullt på at det skulle ringe ut. Siste fem minuttene satt man bare å småtrippet ute av stand til å oppfatte noe av det læreren prøvde å si. Fokuset var storefri som var det beste. Matpakken skulle nytes og endelig var en fri fra undervisning og lærere en liten stund. Man kunne gjøre som man ville, bare for en stund. Men det var akkurat nok til neste gang.
Akkurat slik har jeg det enda. Jeg kan ikke vente på at livet skal ringe ut, få pakke utstyret i sekken. Jeg kommer meg nesten ikke raskt nok ut gjennom dørene. Storefri skal nytes ute i det fri og et langt steinkast mot øst lå Jutevatnet og ventet på to glade vandrere som skulle til Jutevatnet for å finne roen. Fra veien er det ca 5-6 km å gå inn til vannet som skal være et ganske bra fiskevann. Uten hverken stang eller sluk gikk vi vel så fornøyde og tenkte vi ville klare oss uten fisk denne gangen også. Men noe medbragt ved hadde vi. Lite ved i området og jeg bærer gjerne litt tungt for å ha ekstra komfort når turen er kort. Men en skog i nærheten er jo helt klart en stor fordel.
Mens mørket siger på og man drømmer seg langt bort foran bålet og veden brenner sakte ut kubbe etter kubbe, ser jeg fullmånen stige opp bak fjellene ca rundt 19.30. Det hadde jeg ikke tenkt på, for en bonus. Det var en fin utfordring å få prøve seg på nattbilder. Men det er helt klart at her må jeg nok tilbake til klasserommet og lytte oppmerksomt til læreren. Det er overhode ikke min sterke side og håper på forbedringer der.
En rolig natt og vi sov godt, veldig godt. Kveldene kan bli lange på denne årstiden men med både strikketøy og krim så gikk kvelden nesten altfor raskt. Vi våknet ca 0800 og tok med soveposen utenfor teltet for å ligge slik vi pleier om været tillater det. Så hva tenker man når man ligger slik en stille morgen med en himmel som lover en godværsdag. Vel det er mye. Jeg kan forenkle det med å si at jeg er meget takknemlig overfor meg selv for at jeg har vett og evne til å nyte naturen i storefri.
Vi hadde en varm og flott dag oppe i dalen og i det solnedgangen nærmet seg, pakket vi telt og sekk. To innholdsrike og vel anvendte dager. Det var helt greit at livet ringte inn igjen.......
Håper du nyter ditt storefri. Ta deg tid til et hverdagseventyr helt på egenhånd.
