VELKOMMEN TIL MIN TURVERDEN!


Håper du finner noe som inspirerer eller gjør deg glad her inne. Jeg elsker å utforske det uregjerlige havet, naturen og fjellene, og når jeg får tenne et lite bål er lykken fullkommen:)
Jeg håper noen av mine bilder vil inspirere deg også til å utforske denne vakre naturen vi har. Leve et aktivt liv for å ta vare på deg selv!

Grip dagen og gjør den til din ......og del gleden med andre c",)

Kveldstur i kajakken.








Fotoutstyret i Remaposen er alltid en innertier hehe:))

Havet der land blir til en liten prikk om du padler langt nok og til slutt forsvinner. Havet der stillheten er total så lenge det ikke blåser. Havet der du kanskje får hilse på storfisken, niser, seler eller havørnen.  Å være nærmeste nabo til storhavet byr på mange anledninger til turer i kajakken. Barskere turer og stille solrike turer, slik som denne dag. Været kan snu raskt her ute, men ikke denne kvelden. Denne kvelden var det blikkstille og i det jeg padler ut fra havnen med de gamle nostalgiske sjøbodene møter jeg duvende bølger fra havet i det jeg runder moloen. Solnedgangen ventet....

Kvelden nærmet seg og jeg padlet forventningsfull ut vel vitende jeg skulle få en fin opplevelse. Solen var på vei ned og jeg skulle få sitte på første rad som tilskuer. Ja man kan saktens få lyst å reise seg i kajakken og klappe henrykt til det kommer en reprise.  I det solen forsvinner helt blir det blåsorte teppet som ligger over havet helt rød noen små sekunder. Her sitter man da og små duver i kajakken. Alt blir fjernt og man kjenner godt stillheten som følger en slik kveld. Den følelsen klarer jeg nesten ikke å beskrive med ord den bør oppleves. Til og med måkene er stille. Jeg tror vi er betatt av fargespillet... 

Tenk så fint det ville være om noen niser skar havflaten for å vise sin grasiøse dans eller hvaler kom å slo lekende med halen. Dem har krysset bauen min før men det er heller en sjeldenhet.  Opplevelsen er like stor hver eneste gang. Man skal alltid ha stor respekt for kreftene havet og dens skapninger har her ute. Litt skuffet måtte jeg medgi at slik ble det denne kvelden også i det jeg tok noen krafttak med åren å snudde. Ikke en levende sjel å se utenom et par fugler som nesevis svevet tett over hodet mitt på vei tilbake til havnen. Det virket som jeg var helt alene ute i havgapet akkurat slik jeg liker det men det er alltid en fantastisk følelse og få litt nærkontakt.

Kanskje du skal ut å ta spennende værbilder
 i morgen da det er meldt litt storm på kysten her:)

NYT UKEN!

Litlevatnet 404 moh.












 Veiviseren, ikke alltid like lett å se i terrenget.
Litlevatnet klar til å ta i mot gjester.



Ut av det grå kom brått den vakreste dagen og vi hadde mulighet for å bruke noen timer ute i naturen. Det måtte bli tur, en tur til Litlevatnet for å brenne bål. Vi trodde vi skulle det iallefall.  En avkoblende tur opp i høyden. Og mange forsker på om dette er bra for oss? Jammen bra at forskningsrapporter viser at det er det............

Turen gikk til Litlevatnet. Vi pakket sekken, tok sågar med noen små vedkubber. Disse små sekkene på plantasjen er geniale å putte i sekken. Er vel ikke mer en 2 cm i diameter og kanskje 14 cm i lengd. Bare for å si det slik så bruker jeg disse inn i mellom når jeg vet at det ikke er mulighet for ved i området. Veier lite og er lett å tenne.  Og jammen er det ikke fantastisk å mekke til bålet, sette seg godt tilrette for å så oppdage at fyrstikker, nei fyrstikker har vi da ikke med!! Enda man er helt sikker på at det pakket man i sekken...Vel, vi koste oss nesten like mye uten bål. Vi hadde med alternativer så med litt flaks så overlevde i turen......

Dagens høydepunkt for Nansen var at han fant samme myren som i fjor sommer. Bare da rakk han å bli helsort!! Denne gang ble han tatt på fersken bare halvveis ut i. Bare understellet var rimelig sort. Myr er jammen ikke lett å få ut av hvit samojed pels enda så lett den er å holde ren. Mitt lille høydepunkt var nok det lille øyeblikket der jeg ennå trodde jeg hadde med fyrstikker. Jeg gledet meg virkelig til det bålet! Hverken folk eller fe gikk forbi med fyrstikker i lommen. Man kan jo si det er en lærepenge til neste gang. Men jeg vet ikke helt det!

Nansen fikk bære tom kløv idag. Pga hoftene skal han ha veldig lite eller ingenting i. 
Han elsker kløven sin så inn i mellom setter vi den på bare for han synes det er stor stas. 

Men sånn i forbi farten. Mens jeg satt der ved bålet uten flammer synes jeg at jeg kjente eimen av sne. Det måtte ha vært ren innbilling for med varmegrader opptil 15 om dagen så vet jo jeg ikke helt om det kan stemme. 

Fin restuke!