En snutt av Tafjordfjella.





En av mange matpauser. Tror vi hadde hele 4 stykker.
Etter litt påfyll startet vi turen inn mot Reindalseter .

Vi gikk like godt forbi Reindalseter og videre oppover mot stien til Mulldal.
 Utsikt over Reindalseter.



Dei ekstra gode pausene.

 Ser jo egentlig ut som det har vært en levende vesen engang.

Veltdalselva er flott uten tvil.
Og gir et snev av en spennende Alaskafølelse. 
Langvatnet, plutselig tilbake i Norge.....
Fjellene i området her ligg opptil 1900 moh.
 Mangt fint man kan se i en sølepytt.
 Da hadde vi brukt 8 gode timer i fjellet. Hva vi har gjort på? Ja si det..



Lengst inn i en av våre vakre fjorder finner du den lille bygda Tafjorden som nesten er helt omringet av høyreiste fjell. Det blir spesielt vakkert når skarpskårne fjell og grønne fjorder som bukter seg mellom sunnmørsfjellene slår seg sammen. Det er ikke rart at turistene mister litt pusten. Jeg som har sett dette så mange ganger mister litt pusten hver eneste gang og må rett og slett stoppe litt opp. Det er nesten som jeg ser det for første gang, hver eneste gang.

Vi humpet oss oppover fjellsiden med dårlige smale veier med min håpløst lave mercedes som snart blir byttet ut.  I det vi kom på parkeringsplassen å så mengder av biler holdt jeg på å snu. Jeg liker ikke å gå i kø. Men siden jeg begynte litt senere på dagen fikk jeg et ørlite håp om at det kanskje ikke var så folksomt på stiene. Det var det heller ikke. Av en bekjent jeg traff fikk jeg vite at det skulle være Olsokfeiring på Reindalseter. Det forklarte jo alle bilene. Det skulle være et band der oppe noe jeg fikk merke i det jeg gikk forbi setra. Glade musikanter ropte om jeg ikke ville komme å høre på dem om kvelden, og i det jeg gikk forbi på nedturen fikk jeg bandmusikk ganske langt på vei. Rar følelse midt opp i fjellene. Men veldig koselig å se barn og voksne kose seg så stort.

Det jeg må si om forholdene der oppe er at naturen er som tatt ut av et prospektkort fra Alaska. Skarpskårne fjelltinder, elver som kommer buldrende og trærne som strekker seg mot himmelen. Jeg kan bare tenke meg hvor vakkert her må være i alle det fire brytningsfasene et år har. Jeg skal helt klart tilbake å sette pluggene i marken mye lengre oppe enn sist jeg var her. Da teltet vi ved Sildavatnet som ligger på 600 moh før siste stigningen opp til Reindalseter.

Vi gikk ca en 90 minutts tid forbi Reindalseter så vi var egentlig ikke så langt inne. Men langt nok til å ville lengre inn. Jeg ville se mer. Vi møtte ikke en levende sjel etter Reindalseter og Nansen fikk springe som han lystet. Han holder seg uansett i nærheten.Vi klarte å bruke hele 8 timer i fjellet denne dagen. Godt brukte timer må jeg si. Sitte slik i det fri, se på fjelltoppene, kjenne lukten av kaffe, filosofere, ja rett nyte livet og kjenne på takknemlighet. En helt perfekt måte å nyte en dag på.

Nyskjerringheten for Tafjordfjellene var tent mer en noen gang.
video


Kommentarer

  1. Härliga bilder, igen! Och 10 sekunders skön skvalmusik!
    Tack så möe för det!

    SvarSlett
  2. Du holder fortsatt koken Jill med som vanlig kjempebilder, men lite kajakk da.. :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)

Populære innlegg