Oaldsvatnet 1173 moh.



Man får ikke denne rødefargen gratis! Til tider rimelig bratt oppover:)
Indreeidshornet som stikker opp tenker jeg. Svartevatnet ligger rett under. 
 Etter første stigning som er noe bratt flater det ut en stund. Mye ur oppover.

Fjellvann smaker stortsett veldig godt.
 Tenk hadde jeg hatt fri dagen etter å kunne ta med teltet! Sjeldent vakkert!
Hjertesukket!
Buddys.
Springe fri vet du det er saker det.
Oppe i høyden blir det bare så vakkert å se utover.


 Så deilig å endelig få kjenne sne under potene. Vill jubel!! Skulle jo ha filmet...
 Rett over egga der skulle vi egentlig gå. Ser rett ned på Geirangerfjorden fra der.
 I det vi står på Oaldsegga som ligger på 1400 moh ser vi skodda komme.
Ser etter rypene jeg aldri rakk å ta bilder av.
Vel nede ved vannet igjen en velfortjent pause.
Trett.
 Veldig trett....
Flere som er trette.
 Men men ned måtte vi enda vi skulle gjerne ha overnattet.
 Kveldsstemning i fjellet.
Og skodda kom stadig nærmere. 

For en liten tid tilbake gikk turen til Eidsdalen. Vi skulle utforske nye steder.  Starten av turen opp til Oaldsvatnet er helt grei. Stiene er lett å følge og til tider bratte. Utsikten mot Eidsvatnet  med Skorene i bakgrunnen er flott å se på. Først når du kommer opp til Oaldsvatnet mister du pusten. For et fantastisk syn. Det er utrolig vakkert der oppe. Det blir telttur neste sommer med fiskestang, garantert! Svartevatnet  (1023 moh) som også ligger der oppe er et flott fiskevann sies det. 

 Vi skulle egentlig til Tretindanibba men skodde stoppet oss på 1400 moh på Oaldsegga. Heller ikke beste ruten å gå. Vi snudde ned igjen. En fornuftig avgjørelse. I det jeg kjører av fergen i Valldalen ser jeg fjellet ligge omslynget av skodde. På vei opp til egga gikk vi på en skokk med ryper. Godt over 10 stykker og Nansen ble helt gira. Jeg rakk ikke ladde om til storkanonen. 

Kneet er endelig 100% bra og dette var min første tur uten støttebandasjen. Jeg går forhåpentligvis en flott høst i møte og kan endelig ta løst på litt høyere fjell. Når det kommer til blogging så har det hopet seg noe opp med turer.  

Andre gang jeg glemmer minnebrikken min. Ganske stresset ringte jeg kjære Monica. Eneste mennesket jeg kjenner på Eide. Hun hadde minnebrikker å låne meg. Og ikke nok med det. I det jeg kommer ned til bilen etter en lang dag i fjellet ligger det vafler med nyrørt jordbærsyltetøy på vinduet mitt. Så utrolig takknemlig og glad jeg ble. Monica, du er og blir en engel!! Takk for du reddet turen og dagen. 

Vafler og nyrørt jordbærsyltetøy!

Kommentarer

  1. What a gorgeous country you live in and that dog, so sweet and so lucky to live in a cold place, not like my poor Samson, well we do get winter and snow here but the summers are very hot. Check out my blog, the post will change tomorrow, but check the one I have up right now, called The Fluffiest One of All. Lots of Samoyeds there from BuzzFeed someone sent me.

    SvarSlett
  2. Fantastisk landskap du boltrer deg i, Jill. For noen magiske bilder. Så flotte, ALLE! :) Får lyst å stikke til fjells nå :)) Så skjønne glimt av trøtte Nansen, hihi!

    Må være deilig å endelig føle at kneet er ok og du ser nye turmuligheter komme uten fysiske begrensninger. Stå på - ser frem til å se flere blinkskudd fra den ene drømmeturen etter den andre fremover ;) Ut og nyt! Magi :D

    SvarSlett
  3. Hello Jill,
    Wonderful images of that wonderful place. So great!!
    Nice pictures of your dog and I see the wetter is well. Because you've got a good braun color on your body of the sun.

    Kind regards,
    Marco

    SvarSlett
  4. Men såååå fantastiskt vackert!! Dit skulle jag vilja fara!!

    Nästa års resa till Norge, planeras till Sunnmörealperna!

    Längtar!! :)))

    SvarSlett
  5. så herlig tur opplevelse og bilder !!

    SvarSlett
  6. Hei Lill, jeg nyter hvert et bilde du legger ut. Turene dine frister og jeg er fan av deg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)

Populære innlegg