VELKOMMEN TIL MIN TURVERDEN!


Håper du finner noe som inspirerer eller gjør deg glad her inne. Jeg elsker å utforske det uregjerlige havet, naturen og fjellene, og når jeg får tenne et lite bål er lykken fullkommen:)
Jeg håper noen av mine bilder vil inspirere deg også til å utforske denne vakre naturen vi har. Leve et aktivt liv for å ta vare på deg selv!

Grip dagen og gjør den til din ......og del gleden med andre c",)

Kort om randonee og hund.




Lauparen er alltid staselig.


Alltid ta seg tid til en goprat.


Ikke alltid man rekker frem i tide. Fjernkontroll på mobilen løser den utfordringen.

Om Nansen tar seg en lengre avstikker er det ganske så vanskelig å få øye på han i alt det hvite. Derfor kan sterke farger som gult og oransje være fint å ha på seletøyet.


 Nansen er enormt tolmodig og han har blitt flink å posere med årene.
Flott når månen popper opp.

video


Å være på tur med din beste venn er morro.  Alltid en logrende hale og gira på nye eventyr. Men om hunden ikke er vant til toppturer vinterstid  kan det raskt bli en utfordring. Det er greit at man øver litt før man tar de store turene. Om du tar med en utrent hund å bare slipper den løs kan det raskt bli kjedelig både for hunden, deg selv og andre turentusiaster. Om den skal være fri kan det være fint å ha grei kontroll på hunden så alle får en fin opplevelse. Jeg forhører meg alltid med folk jeg møter på vei opp om det er mye trafikk i fjellet. Om ikke får han løpe fri. Det er jo bare ren høflighet å spørre folk om det er greit at hunden kan være fri. Mange liker det, noen liker det ikke. Her må man bare " se saken an" og føle seg litt frem. Om hunden din har tedenser til å gjø seg opp, (bli agressiv )når det kommer andre hunder hadde jeg ikke valgt å la hunden løpe fri.

KULDE OG HUND.

Alle hunder er bygd for tur, men ikke alle er bygd for toppturer og slett ikke i dyp snø.  Skal du drive aktivt så regner jeg med du velger din firbente med omhu. Noen hunderaser som t.d polarhunder som jeg har erfaring med elsker å boltre seg i snøen. Disse rasene har sjelden noen ekstra behov da de tåler mye kulde. Utenom klabber som min samojed raskt kan få, er det aldri noen utfordringer. Men vi løser det med potesokker. Det finnes mange raser som er egnet for dette. Her må man egentlig bruke litt tid på å finne ut hva rase en ønsker i forhold til hva liv man lever.

 Noen hunder som korthårshunder, eller hunder med lite pels kan fryse raskt. Et dekken kan være god beskyttelse fra kulden. Det kan også være fint med en hvilepose på toppen om du har plass i sekken. Om ikke er jo også dunjakken din et varmt sted å få legge seg.  Da er jo den også varm og god når du skal ta den på igjen. Men det selges jo så mye rart til hund i disse dager at det skulle ikke forundre meg om det finnes et par snasne skiantrekk rundtom til vofsen som matcher ditt eget...hehe! 

UTSTYR OG HUND. 

Har du stålkanter på skiene vær bevist på hvor du har hunden. Poten til hunden kan raskt komme under skien å få en rift/sår av stålkanten.  Det beste er å velge ski uten om det er en mulighet. Både når det gjelder randonee og fjellski. Har lest at noen foretrekker også korter ski. Det har ikke jeg noe erfaring med.  Vær også bevisst på hvor du setter stavene dine.

Noen ganger må vi bruke linen. Jeg hadde valgt en elasktisk en med utløser på magebelte. En god trekksele som ikke gnager med håndtak på er et godt valg.  Gjerne med sterke farger som knallgul eller oransje. Noen bruker også sender på hunden slik at han er lett å spore om han skulle komme bort. Bæsjeposen er like viktig i bakken som på fortauet. Fint om du ramler midt i rua.....den er jo i det minste både myk og varm:))


ET PAR KOMMANDOER.

Et par kommandoer er jo aldri feil. Jeg har stor glede av kommandoen  "FORBI" når vi er på tur. Det betyr at vi skal videre, at vi ikke skal stoppe her. Det finnes mange fristelser for en med god luktesans i løypa.  Det er en kommando vi egentlig bruker mye hele året. Spesielt når vi er i fart. En bråstopp ender som regel i knall og fall for hundeeier. Det kan også forenkle turen med å lære hunden  "HØYRE" og "VENSTRE". Kommandoen "STÅ" er også en vi bruker aktivt når han er fri. Det betyr at han skal stoppe og vente på meg. At Nansen kan disse forenkler iallefall våres turer.

POTER PÅ TUR.

Potesokker ved skaresnø så de ikke blir sårbeint.  At labbene ikke er såre før start. Labbefett er godt å smøre inn med etter lange turer. Jeg smører ofte i forkant også. Viktig med ikke for lange/eller korte klør. Stusse potehår ved mye pels så en slipper klabber.  Om uhellet er ute og hunden får en skadet pote, er det fint å ha selvklebende bandasje eller en hundesokk og en bæsjepose. Da holder poten seg tørr til man er nede av fjellet.

MAT OG HUND.

Hunder trenge ekstra energi på mer krevende turer. Noen ekstra godbiter gjør seg. Jeg og Nansen har alltid hver sin matpakke. Tar du noen pauser oppover får jo også hunden i seg veske gjennom snøen. Bare gi den tid til å få i seg litt. Er turen ganske krevende kan det være fint å ha med ekstra vann til hunden.

KAN HUNDER BLI SNØBLINDE?

Ja, hunder kan bli snøblinde. Om man ser at hunden kniper mye med øynene kan jo det være lurt å ta en tur til veterinæren. Om hunder har spesielle øyelidelser burde man bruke briller på hunden. Det er jo aldri noe populært, men......Om hunden skulle bli snøblind går det over om man ikke får en netthinneskade, men det er ikke vanlig. Kontakt veterinær uansett om du er usikker.

Da er det bare å pakke godbiter og matpakken.
GOD TUR!

En ny vår...


Jeg kan se det for meg. Det er tidlig morgen og soltrålene treffer meg der jeg sitter på trammen, på hytta. Roen er til å ta og føle på. Det kvitrer i skogen rundt meg. Det ryker svakt fra kaffekoppen . Jeg drar et dypt sukk i det nytrukket kaffe og skogsdufter treffer sansene mine. Nansen dormer bak et tre. I øst stiger solen sakte opp bak sunnmørske alper der turene ligger å venter. Det er dette jeg har drømt om. Jeg vet jeg må forsake mye, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette.


Å starte helt på nytt.

Å bryte med med hverdagen du har levd det siste 28 årene er krevende på mange måter. Men det var nå jeg hadde en mulighet til å gjennomføre  målet jeg hadde satt meg.  Uten at det konkret var grunnen, kunne jeg velge helt på nytt da jeg ble skilt. Jentene var så og si ut av rede. Jeg kunne plutselig bare tenke på "meg selv".  Hva jeg ønsket meg videre av livet. Jeg kom uansett til å selge mitt 200 år gamle barndomshjem på snart 380 kvm fordelt på 4 etasjer. Det ville bli altfor stort i lengden. Vertikal bolig med naboer på alle kanter, nei takk! Alternativet var å gå for en drøm jeg hadde hatt i mange år. Investere i en hytte.  Komme enda nærmere naturen. Rydde rom for enda mer tur. Jeg måtte bare finne det perfekte stedet, så kunne jeg sette alt i sving. Jeg skulle starte helt på nytt, et helt nytt sted. Ikke med blanke ark men fornyet entusiasme og glede. Ikke et liv ved havet lenger men i skogen...Så rart!

Prosessen.
Dagen jeg la huset ut for salg kjente jeg en følelse av panikk. Men samtidig en sitrende forventning. Panikken var nok bare en reaksjon. Den ville gå over.  Selv om klumpen i maven har vært tilstede inn i mellom har jeg likevel vært helt sikker på at dette var det rette valget. Jeg har aldri tvilt, men jeg har hatt angst for å gi slipp på den vante hverdagen på øyen. Det er rart å kjenne på  samtidig som du går rundt og er sabla fornøyd med deg selv og ditt valg. En litt forskrudd følelse. Jeg hadde vel blitt noe skuffet om en såpass stor forandring ikke føltes på kroppen.

Da hytten var i boks var det å tømme huset. Jeg har solgt eller gitt bort ganske mye av mine matrielle ting, det var egentlig det letteste ved hele prosessen. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kommer til å savne noe av det. Er det ikke et ordtak som sier at " eier du mer en 5 ting" så er det tingene som eier deg? Jeg synes faktisk jeg har altfor mye ennå.Om det ikke er kjøpestopp så er det iallefall kjøpebrems. Det er egentlig ganske interessant hvor lite vi klarer oss med, i forhold til hvor mye vi klarer å samle opp rundt oss idag.


Å nå et mål koster.
   Å nå et mål koster alltid noe. Jeg var litt spent på hvor mye jeg var villig til å gi avkall på for å nå dette målet, for det er alltids noe man må gi avkall på. Store prosesser kan være ganske smertefulle og det tok tid å innfinne seg med at huset skulle bli solgt. Det kjente både jeg og jentene på. Mange i familien også. Det hadde vært familiehuset i mange år. Også da mine foreldre levde. Å klippe tråden kjentes. Den trygge basen skulle ikke være der lenger.  Vi hadde diskutert og snakket mye om dette og vi var ganske forberedt, men du får alltid en reaksjon likevel.

Reaksjoner.

Det har vært både postitive og negative reaksjoner, men mest positive.  Det typiske spørsmålene jeg har fått er " Men hvorfor vil du det?" Enkelt sagt uten for mange ord. Jeg har et behov for stillhet og ønsker en ro rundt meg, leve enkelt, ha naturen rundt meg. Være på tur. Dyrke urter og poteter. Så enkelt. Mange har også spurt om jeg ikke er redd der inne. Det er ganske trygt være her inne kan man si.

Bo situasjon.
  Å bo på koie og hytte og inn i mellom litt med familie ble en naturlig prosess for meg når jeg først hadde gått for dette valget.  Dette er heller ikke noe unikt. Mange har gjort det før meg og flere kommer til å gjøre det.  Men selvsagt den dagen jeg snør inne og ikke kommer meg av flekken tenker jeg nok mitt, eller kanskje jeg bare drar på smilebåndet. Å bo uten firhjulstrekker hadde vært umulig. Jeg har både vann og strøm så det er egentlig ikke så mye annerledes en et vanlig hus, bare mye mindre.  Det er endelig tid for å konsentrere seg om koieprosjektet som jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har ikke tenkt det ferdig ennå men veien blir også til mens man går. I mellom tiden så leter jeg etter den lille koien med fjellutsikt. Om du vet om en koie blir setter jeg stor pris på om du gir meg et hint eller to. Send gjerne en e-post til jill@moments.no


You may search elsewhere, but only the grounds
of Gratitude shall you discover the palace of Happiness.
Brendon Burchard


Digger hyttekjøkkenet mitt. Ribbet ut alt det gamle og satte inn nytt. 
Men det gjenstår arbeid der som du ser. Hytten mangler
 fremdeles bad, oppvask og komfyrplaten men det går veldig greit uten.

I mål.

Så nå er det gjort. Huset ble solgt ganske raskt. Det er bare et par dager siden jeg bar ut siste fjølen fra huset. I skrivende stund er jeg på hytta. Jeg sitter foran peisen med bena på bordet.  53 kvm er enkelt å forholde seg til.  Nansen ligger på tunet å holder vakt. Han som aldri bjeffer har plutselig aktivert vaktinstinktet sitt. Her slipper ingen inn uten å hilse på han først. hehe! Fint han passer på mor som ser frem til mange gode stunder. Sitte på trammen mens solen stiger over fjelltoppene øst for hytten. Mørke kvelder på tunet der du ser stjernehimmelen klarere enn noen gang. For det er virkelig mørkt på denne tiden her inne. Ikke en eneste lyskilde rundt hytten. Nordlyset har alt vist seg i sin prakt. Jeg gleder meg til å få ferdig bålplassen. Å sitte rundt bålet kalde mørke kvelder er eventyrlig. Dette blir noen spennende år og jeg skal prøve å dele litt av dette med deg her på bloggen.


Et lite steinkast fra hytten.