En ny vår...


Jeg kan se det for meg. Det er tidlig morgen og soltrålene treffer meg der jeg sitter på trammen, på hytta. Roen er til å ta og føle på. Det kvitrer i skogen rundt meg. Det ryker svakt fra kaffekoppen . Jeg drar et dypt sukk i det nytrukket kaffe og skogsdufter treffer sansene mine. Nansen dormer bak et tre. I øst stiger solen sakte opp bak sunnmørske alper der turene ligger å venter. Det er dette jeg har drømt om. Jeg vet jeg må forsake mye, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette.


Å starte helt på nytt.

Å bryte med med hverdagen du har levd det siste 28 årene er krevende på mange måter. Men det var nå jeg hadde en mulighet til å gjennomføre  målet jeg hadde satt meg.  Uten at det konkret var grunnen, kunne jeg velge helt på nytt da jeg ble skilt. Jentene var så og si ut av rede. Jeg kunne plutselig bare tenke på "meg selv".  Hva jeg ønsket meg videre av livet. Jeg kom uansett til å selge mitt 200 år gamle barndomshjem på snart 380 kvm fordelt på 4 etasjer. Det ville bli altfor stort i lengden. Vertikal bolig med naboer på alle kanter, nei takk! Alternativet var å gå for en drøm jeg hadde hatt i mange år. Investere i en hytte.  Komme enda nærmere naturen. Rydde rom for enda mer tur. Jeg måtte bare finne det perfekte stedet, så kunne jeg sette alt i sving. Jeg skulle starte helt på nytt, et helt nytt sted. Ikke med blanke ark men fornyet entusiasme og glede. Ikke et liv ved havet lenger men i skogen...Så rart!

Prosessen.
Dagen jeg la huset ut for salg kjente jeg en følelse av panikk. Men samtidig en sitrende forventning. Panikken var nok bare en reaksjon. Den ville gå over.  Selv om klumpen i maven har vært tilstede inn i mellom har jeg likevel vært helt sikker på at dette var det rette valget. Jeg har aldri tvilt, men jeg har hatt angst for å gi slipp på den vante hverdagen på øyen. Det er rart å kjenne på  samtidig som du går rundt og er sabla fornøyd med deg selv og ditt valg. En litt forskrudd følelse. Jeg hadde vel blitt noe skuffet om en såpass stor forandring ikke føltes på kroppen.

Da hytten var i boks var det å tømme huset. Jeg har solgt eller gitt bort ganske mye av mine matrielle ting, det var egentlig det letteste ved hele prosessen. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kommer til å savne noe av det. Er det ikke et ordtak som sier at " eier du mer en 5 ting" så er det tingene som eier deg? Jeg synes faktisk jeg har altfor mye ennå.Om det ikke er kjøpestopp så er det iallefall kjøpebrems. Det er egentlig ganske interessant hvor lite vi klarer oss med, i forhold til hvor mye vi klarer å samle opp rundt oss idag.


Å nå et mål koster.
   Å nå et mål koster alltid noe. Jeg var litt spent på hvor mye jeg var villig til å gi avkall på for å nå dette målet, for det er alltids noe man må gi avkall på. Store prosesser kan være ganske smertefulle og det tok tid å innfinne seg med at huset skulle bli solgt. Det kjente både jeg og jentene på. Mange i familien også. Det hadde vært familiehuset i mange år. Også da mine foreldre levde. Å klippe tråden kjentes. Den trygge basen skulle ikke være der lenger.  Vi hadde diskutert og snakket mye om dette og vi var ganske forberedt, men du får alltid en reaksjon likevel.

Reaksjoner.

Det har vært både postitive og negative reaksjoner, men mest positive.  Det typiske spørsmålene jeg har fått er " Men hvorfor vil du det?" Enkelt sagt uten for mange ord. Jeg har et behov for stillhet og ønsker en ro rundt meg, leve enkelt, ha naturen rundt meg. Være på tur. Dyrke urter og poteter. Så enkelt. Mange har også spurt om jeg ikke er redd der inne. Det er ganske trygt være her inne kan man si.

Bo situasjon.
  Å bo på koie og hytte og inn i mellom litt med familie ble en naturlig prosess for meg når jeg først hadde gått for dette valget.  Dette er heller ikke noe unikt. Mange har gjort det før meg og flere kommer til å gjøre det.  Men selvsagt den dagen jeg snør inne og ikke kommer meg av flekken tenker jeg nok mitt, eller kanskje jeg bare drar på smilebåndet. Å bo uten firhjulstrekker hadde vært umulig. Jeg har både vann og strøm så det er egentlig ikke så mye annerledes en et vanlig hus, bare mye mindre.  Det er endelig tid for å konsentrere seg om koieprosjektet som jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har ikke tenkt det ferdig ennå men veien blir også til mens man går. I mellom tiden så leter jeg etter den lille koien med fjellutsikt. Om du vet om en koie blir setter jeg stor pris på om du gir meg et hint eller to. Send gjerne en e-post til jill@moments.no


You may search elsewhere, but only the grounds
of Gratitude shall you discover the palace of Happiness.
Brendon Burchard


Digger hyttekjøkkenet mitt. Ribbet ut alt det gamle og satte inn nytt. 
Men det gjenstår arbeid der som du ser. Hytten mangler
 fremdeles bad, oppvask og komfyrplaten men det går veldig greit uten.

I mål.

Så nå er det gjort. Huset ble solgt ganske raskt. Det er bare et par dager siden jeg bar ut siste fjølen fra huset. I skrivende stund er jeg på hytta. Jeg sitter foran peisen med bena på bordet.  53 kvm er enkelt å forholde seg til.  Nansen ligger på tunet å holder vakt. Han som aldri bjeffer har plutselig aktivert vaktinstinktet sitt. Her slipper ingen inn uten å hilse på han først. hehe! Fint han passer på mor som ser frem til mange gode stunder. Sitte på trammen mens solen stiger over fjelltoppene øst for hytten. Mørke kvelder på tunet der du ser stjernehimmelen klarere enn noen gang. For det er virkelig mørkt på denne tiden her inne. Ikke en eneste lyskilde rundt hytten. Nordlyset har alt vist seg i sin prakt. Jeg gleder meg til å få ferdig bålplassen. Å sitte rundt bålet kalde mørke kvelder er eventyrlig. Dette blir noen spennende år og jeg skal prøve å dele litt av dette med deg her på bloggen.


Et lite steinkast fra hytten.

Kommentarer

  1. Hello Jill,
    Very impressive to make this important step in your life.
    But it gives you a lot of freedom. No worries of the busy everyday life, but to enjoy life in nature. When I see all your pictures it brings all happiness to human.
    I hope you will make the right choice and I wish you all the luck.

    In the Netherlands there is a TV program of a woman who visit people who live in deserted areas in the world on places called at the end of the world.
    May be you like this to see on this link with many broadcasting.

    https://www.npo.nl/floortje-naar-het-einde-van-de-wereld/VARA_101377615

    Sweet greetings,
    Marco

    SvarSlett
  2. Bara att gratulera dig o ditt val av liv! Hoppas det fortsätter att lämna spår på din blogg också! Må bäst!

    SvarSlett
  3. Ja Jill.Når jeg leser dine ord blir jeg både overasket og og tenkte åhh gud hva har hun gjort!
    Men jeg tenker du har fulgt din magefølelse.Den er som oftest det rette.Å sitte med en stor famileborg er heller ikke lett når en blir alene.Ja du har nå hatt mye i det siste Jill!Men sånn er livet for oss alle.Håper den nye plassen blir din glede og lykke i tiden fremover.
    Jeg har lest og leser mye Mikkjel Fønhus. .Han har mange flotte beskrivelser fra fjellet.
    Det blir spennende å følge deg fremover.Litt som The Last Alaskans dette!Tvi tvi og vi venter spent på dine innlegg videre.

    SvarSlett
  4. Fantastisk - gleder meg til å følge deg videre.

    SvarSlett
  5. Så bra da Jill at du lever drømmen din !

    SvarSlett
  6. Drømmen for mange! Håper du kommer ofte med oppdateringer.

    Bente -:)

    SvarSlett
  7. Du er tøff! Og jeg gleder meg til å følge deg på tur videre.

    God helg!

    Reggy.

    SvarSlett
  8. Så fantastisk herlig ♥

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)

Populære innlegg