Sove under stjernene.



I år har jeg avtalt med meg selv at utenom jobb og familie skal jeg bruke all min tid på turer. Da helst overnattingsturer.  Jeg liker godt å sove i telt, utenom de morgenene du våkner halvstekt fordi morgensolen har stått opp før deg. Det kan være en ulidelig varm opplevelse. Gjerne med hodepine utover formiddagen.

Jeg har sovet noen netter " under the stars" og jeg må si det har gitt mersmak. Ikke mindre mersmak fikk jeg på denne turen.  Selv om jeg hadde med teltet droppet jeg å sette det opp fordi terrenget var så ulendt. Det blåste ganske mye og jeg hadde lyst å ligge litt i le. Det var lettere å finne en lun krok til bare en liten sovepose. Så slik ble det. Teltet ble liggende i sekken som et utfyllende element til min hodepute.

 Jeg må si at denne natten gikk rett inn på topp 3 "soveutelisten" min. Jeg tror faktisk den røk rett inn på 1. plass. Jeg lå suverent godt med kongelig utsikt. God og varm i min Trollheimen fra Helsport som har ekstra "heat for the feet"  Kort oppsummert var natten den beste jeg har hatt på en evighet. Det inkluderer min egen soveplass i hjemmet.

Solnedgangen og fullmånen lyste opp hele fjellsiden. Stjernene funklet og lyset fra morgengry bar med seg lovnader om en nydelig soloppgang.  Jeg hadde ikke fått sett alt dette hadde jeg sovet i teltet. Enten sovner jeg eller så gidder jeg rett og slett ikke stå opp igjen. Ligger man i soveposen er jo det bare å gløtte på øynene.....




Nydelig utsikt mot Eltrane.
Det så en stund ut for at skyene hadde med en overraskelse, men den uteble heldigvis.

Nansen vet at han får en gobit når vi slår camp og kan ofte bli utolmodig og masete. Han vet at han ikke får en eneste bit før han tier stille. Det er like irriterende og morro på en gang å høre at han "kjefter" for at jeg ikke er raskt nok ute med maten. Og litt furten blir han når han skjønner at vi ikke skal slå leir ennå. Og like raskt blir han blid igjen. hehe! tjommis altså.

Litt furten...
 Og like raskt blid igjen...


 I det vi leter etter en plass å campe, streifet vi forbi denne måsemoren. Som regel flyr de sin vei, men denne måsemoren hadde ikke planer om å flytte seg.

I det jeg fikk øye på reiret med egg i skjønte jeg hvorfor hun ble stående. Det rare var at hun var helt rolig. Enda jeg og Nansen kom nærmere. Like rart var det at Nansen også var helt rolig. Akkurat som måsemoren skjønte vi var " snille. " Det hele var rart egentlig. Det var Nansen som først så eggene, men han rørte dem ikke. Bare trakk seg rolig tilbake. Jeg var veldig raskt til å knipse et bilde før vi snudde rolig ryggen og lot måsemor klare seg på barselavdelingen alene. Eller det blir vel rettere sagt føden siden eggene ikke var klekket.

Men det var uansett en veldig rar, men fin opplevelse. Nesten som hun lot oss få lov å se, men ikke røre. Jeg snudde meg et par ganger og da sto hun på samme stedet og så etter oss. Det vil si at hun sto bare to meter fra reiret da vi var der. Kanskje hun tenkte at vi ikke ville skade eggene hennes. Vel, uansett en fin tanke å tenke at det var slik.....Eller kanskje hun hadde lyst jeg skulle ta en rugevakt....hehe!
 Vi fant oss iallefall en plass i god avstand.



Lang nok avstand til å slippe å springe frem og tilbake for å ta rugevakter. Det var bare å pakke ut liggeunderlag og soveposen. Vi var ganske sultne så det var å svinge seg rundt med stormkjøkkenet og pannekakerøren. Jaggu hadde ikke bacon og blåbær gjemt seg i sekken også. Av og til fint når man kan overraske seg selv litt...


Når du er så sulten at pannekaken er nesten borte før den er ferdigstekt...


Så her sitter vi og venter på solnedgangen.


Det er bare å fyre opp stormkjøkkenet for en kaffe. Selv om det skulle gjerne vært et bål som knitret svakt i det solen gikk ned. Men jeg har lurt på det. Skal tro om det er noe forskjell på bålkaffe og stormkjøkkenkaffe.....hehe. Jeg tror personlig at bålkaffe er best.

 Bring it on! I am ready!

Så sitter man der på ei nøv på en fjelltopp. Kjenner at pulsen roer seg i takt med at solen går sakte ned i havet. Jeg føler alltid at tiden stopper litt opp rett før den forsvinner over havkammen. At alt blir helt stille.....




Siste flyet fra Oslo går inn for landing...


Ute på nattevandring.


Fikk lyst å plukke ned månen for å se nærmere på den.






Daggry som er den tiden rett før solen står opp. Ser solen såvidt lyser opp øverste del av Storhornet.


Selve soloppgangen i øst. For et skue.


Månen på vei ned. Etter den forsvant bak Storhornet så jeg den ikke mer.  



Tidig morgen ved Alnes Fyrhus.



E  N      N  Y     D  A  G !


 Jeg sovnet selvsagt til igjen. Ikke før kl rundt 0900 våknet jeg av solstrålene hadde kommet over bakkekammen der vi lå. Jeg måtte strekke litt halsen for å få varmet ansiktet i morgensolen.......

Det er ikke hjemme jeg ser så fornøyd ut så tidlig på morgenen...

En som er raskt ute til å sjele en varm sovepose. Av og til tror jeg han kunne tenkt seg en selv når vi er på tur. For ofte legger han seg på soveposen enda han vet jeg skal ligge der....hehe. Kavaler!


Et lite gløs til vår gamle øy.

Et par fine vann der oppe som måsene elsker å plaske og vaske vingene i. Hadde jeg ikke vist om at måsene bader her så kanskje man hadde tatt et morgenbad...kanskje! Tror faktisk dette lille vannet heter Signaltjønna.


Vakker utsikt til Godøya til høyre. Hareidland og ut til Flø midt på bildet. 



Bare å koste støv av soveposen.
Jeg er sikker på at du nå fikk lyst å sove ute 
under stjernene en natt.

NB! Av en eller annen grunn publiserte jeg dette kl 0400 inatt.
Siden jeg jobber nattevakt iblant så har jeg sikker kommet til å taste
feil i ørska. Ikke så mye forskjell,men litt er det. 



Noen som om denne "karen" har noe kallenavn? Det ser ut som en turgåer med ryggsekk som sitter å skuer utover....

Kommentarer

  1. Herlige bilder av deg og Nansen på tur!Ja har så lyst å sove ute i skogen men tør ikke!!enda!

    god klem Anita

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Anita:) Plutselig en dag er du klar for en overnattingstur med følge eller uten. En dag blir det:)))

      Ha en fin fin 17.Mai:))

      Slett
  2. Hi Jill
    as many spectacular images as ever. Yes, certainly I saw myself there in those mountains, sleeping with the stars ... but never in winter, he he
    Take care!
    Bia
    www.biaviagemambiental.blogspot.com

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)