Skårasalen 1542 moh.


 Vest for Hjørundfjorden ligger ei perle av et fjell som heter Skårasalen. Fra lang i vei  både her og der er den ganske lett å kjenne i gjen. Eller, de fleste fjell når man kjenner dem er vel lette å kjenne igjen for oss som ferdes på dem ofte. Men noen er jo mer karakteristiske enn andre.  Å kjøre innover mot Sæbø er heller ikke det værste man kan gjøre en solrik dag. Her ligger fjellene på rekke og rad. Spesielt når du tar av til høyre opp mot Kvistaddalen og ser elva med flotte sunnmørsalper i bakgrunn.  Ja, da kling det så sterkt i nasjonalfølelsen at til og med kameraet slår seg på av seg selv. Vi bor i et paradis. Slik er det bare. Vi er heldige og jeg håper vi alle passer godt på denne skattekisten av natur vi har her på Sunnmøre. 


Vi vandrer med breie smil og svinsende haler. Stort sett svinser halen.


Så dukker endelig vakre Hjørundfjorden opp. Som hetes å være verdens vakreste fjord. Jeg er tildels enig, men synes det er mange vakre fjorder her i Norge.







Det finnes en ekstra siste drikkekilde der oppe til høyre ved stien i det du tråkker siste kneika opp gjennom ura.


Men til de firbente er jo det også mye snø ennå.


Han her altså ♥


Her møtes 3 fjorder. Hjørundfjorden fra venstre, Storfjorden til høyre og Norrangsfjorden rett inn mot Urke og Øye.

Stålbergneset, så kommer Jakta og Risnosa som ikke viser her.

Jeg tror ganske sikkert at dette blir Jakta. Du kommer opp på andre siden.
Og muligens Smøreskredtindane til venstre. 


Slogen ♥


Lena nyter utsikten.



Hornindalsrokken er en utrolig flott tur.  Den ligger på grensen mellom sunnmøre og Hornindalen. Fra Skårasalen ser Tyssevatnet ut som et hjerte synes nå jeg. Jeg har lenge drømt om å gå Hornindalen rundt og det kan se ut som det er en mulighet for at det blir nå på sensommeren. Det ligger iallefall i planene.






 Gopro view - Du ser Lena såvidt henger i enden av flagget.




Kvistadkjerringane i front og øyakjerringane under......


Av og til blir bare høyden for mye for Nansen...



Jeg som trodde Nansen aldri tigget...


Urke - et lite sted med et stort hjerte. På den lokale kolonialbutikken får man gjerne gode fisketips og en stort smil på kjøpet. 



Så står man der da, hengslengt. Og helt tilfeldig er det noen som tar bilder. Sånn helt tilfeldig .....







Lena og Nansen ute på balanserer på egga. Lurer på hvem som har bygget vardene ute på kanten med utsikt rett ned til Urke.


Ja, vi hopper, spretter og løper i hver sin retning....
men ikke alle er like lette å få øye på.


Det er litt tris med å kakke jord og småstein av fjellskoene å sette dem i bilen. Men heldigvis har man eventyret på netthinnen.  Ikke minst har jeg det i det jeg kaller bloggen, " en minnebok". Utrolig fint å gå tilbake å se på gamle turer. 

Takk for turen Lena og Nansen...

Kommentarer

  1. Tack för att du delar med dej av dina underbara bilder. Den norska naturen är oslagbar!
    / Margareta W

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)