Mitt hemmlige sted er ikke hemmlig lenger..


Har du noen gang kommet over et sted og tenk at denne lille perlen skal jeg ikke fortelle om til en levende sjel? . For et par år siden fant jeg en nydelig liten dal innerammet av høye skarpskårne fjell. Midt i den lille dalen et isblått vann og en nydelig foss som renner nedover fjellsiden.  Siden da har jeg hatt noen fantastiske turer til dette stedet der det ikke går noen råser....det var iallefall ikke noen tydelige råser der, men det var før.....
 
Mitt lille hemmelige sted er plutselig ikke hemmelig lenger. Ingen gode råser, men et gammelt dyretråkk har vært veien jeg har gått for å komme dit. Opp gjennom en rimelig bratt side der du må klyve på alle 4. Faller du klarer du ikke stoppe. Nå er idyllen brutt. Da jeg kom hit for en ukes tid siden, så jeg plutselig at det hadde blitt en "STIKK UT" tur.  Skuffelsen var til å ta å føle på.

Selv om det nå er kjent skriver jeg likevel ikke navnet på stedet. Jeg ønsker ikke å bidra med at det skal bli mye besøkt. Ikke fordi jeg skal få stedet for meg selv. Men jeg tenker at vi må bli flinkere generellt å beskytte naturen. Vi må ikke kringkaste alle stedene. Noen steder er særdeles sårbare for ferdsel og må beskyttes. Men ofte virker det ikke som folk tar hensyn til dette i det hele tatt.

Ved denne perlen av et sted har jeg badet naken i både elven og vannet. Solet meg likeså. Lest gode bøker, sovet under stjernene, her har jeg hatt glade stunder og jeg har hatt stunder hvor jeg har vært lei meg. Stedet har betydd mye for meg. Nå er freden og roen på en måte brutt. Nå når jeg vet det kan komme folk blir det liksom ikke det samme.  Stille kvelder foran teltet. Bare la tankene vandre. Jeg får sånn påfyll og jeg trives absolutt med det. Jeg kan aldri bli ensom på tur. Jeg har det altfor fint til det og det er jo noe jeg selv har valgt. Jeg synes selvsagt det er koselig å treffe folk på tur, men noen ganger oppsøker vi naturen nettopp for å få alenetid med oss selv.

Så neste gang du kommer over en perle. Vurder om det er et sårbart sted og trenger å beskyttes før du tagger å legger ut i media. Dette er iallefall noe jeg tenker på mer og mer. Om noen synes dette er sært så tenk engang til vær så snill. Naturen er sårbar med tanke på både søppel og det som kalles sporløs ferdsel, som betyr at slik naturen var da du kom skal den være når du går. Jeg deler gjerne turer med folk, men noen turer ønsker jeg å beskytte. Ikke nødvendigvis denne, men det var utrolig fint å ha den for seg selv så lenge det varte. Nå skal jeg jakte på en ny liten hemmelig dal, nyte den så lenge det varer.......vi spiser oss stadig inn på mer og mer natur. Personlig håper jeg det alltid vil finnes urørte steder ute i naturen hvor en kan føle seg litt som Robinson Crusoe.


Sponset innlegg i samarbeid med Ulvang, Helsport, 7blåner.


Fra parkeringen tar det et par timer å gå. Godt at det finnes vann på veien.



Endelig fremme. Det var nesten som jeg falt i elven av tørste. Helt utrolig hvor heldige vi
er som kan drikke av fjellvannet vårt her i Norge. Det betyr så utrolig mye.



Jeg har prøvd noen ganger med Lavendel i teltåpningen.
Det skal hjelpe mot mygg og andre bzzzzzèr. Litt mindre kanskje, men kan være tilfeldig.




Kontraster.


Villa i fjellet. Jeg har helt glemt å ta med "hytteflagget" mitt siste turene.


Jeg kan aldri bli ensom på tur. Jeg har det altfor 
fint til det og det er jo noe jeg selv har valgt.Det er slik
jeg liker å ha det. Dessuten er Nansen et fantastisk selskap.




Bade bade bade. Noen ganger bader man med litt mer på.




Stortsett har vi en utflukt pr dag når vi turer, men resten av dagen så slapper vi av og bare koser oss. Fint å utforske området rundt teltplassen, eller gå en fjelltur. Selv om det er digg å slappe av utenfor teltet på fineværsdager er det godt å bevege seg litt også.





Det ble ikke noen stor utflukt denne turen, men en liten rusletusle kveldstur rundtom.


Siste turene vi har hatt har Nansen sovet ute uten bånd på seg. Det virker som han synes det er veldig behagelig og koser seg stort. Jeg ligger alltid med åpen teltdør så jeg ser jo han om jeg gløtter på øynene. Jeg også roer meg veldig med dette så lenge det ikke er andre dyr i nærheten.










Vi fikk panoramautsikt til en nydelig solnedgang.









Nansen er har begynt å få "nykker" når det gjelder bilder. Eller rettere sagt. Han er drittlei maset mitt. Det er oftere og oftere han bare legger seg demostrativt ned eller bare snur å går andre veien når jeg spør om han kan komme å bli med på bildet. Før kom han logrende. Vel. har jeg rette godbiten i lomma skal jeg nok få lurt han med. Han trekker også på årene så jeg regner med at gobitene er uten virking om sin tid. Artig å se hvor demostrativt han gjør det når han ikke gidder. 


Skal si at blodomløpet fikk fart på seg både her og der i dette iskalde elvevannet. Men så 
utrolig forfriskende og deilig start på dagen. En skulle ikke tro at bare noen timer etter dette bilde så var det skodde ned til knærne.


Kaffe, kos og kartlesing.



Rundt klokken 16.00 skyet det til. Klokken 19.00 var skodden så lav at vi pakket og tuslet oss hjem.



I favorittplagget superundertøy tuslet vi oss hjem i skoddehavet som bare ble tykkere og tykkere.
Da var klokken 19.00 på kvelden. Ble en sen kveld hjem, meningen var vi skulle ligge over en natt til men siden jeg også ble tom for gass pakket vi bare.

Jeg kommer selvsagt til å besøke dalen igjen selv om det har blitt StikkUt tur:))
Jeg har ikke blitt helt rar ( enda ) :))




Kommentarer

  1. Er så enig med deg Jill! Noen av oss trenger faktisk et sted for oss selv for å kunne tenke litt. I fred og ro. Fine bilder som alltid :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei på deg og takk for at du tittet innom her:)))

Hopp og sprett fra meg til deg:)

Populære innlegg