Ikke ødelegg naturen vår.


 Det er her jeg vil være, i fjellet. Det er her pusten går lett av seg selv. Her oppe bare forsvinner man inn i nuet.  Vi er akkurat i det øyeblikket vi skal være. Ikke foran, ikke bak - bare akkurat i nuet. Ute i naturen faller det lett å være akkurat der. I et med tiden. Kjenne på stillheten, friheten, roen og se utover den fantastiske og rene naturen vi er så heldige å ha. Når jeg tenker på at dette kan forsvinne, går kaldt nedover ryggen på meg. Hvor skal jeg stå med mine rare tanker om jeg ikke kan stå her?

Vurderer vindturbiner i urørt natur.

I en artikkel fra HARVEST leste jeg nettopp at det vurderes vindturbiner rundt om i Norges lille land. Hele 37%  av vårt urørte naturareal vurderes til denne bruken. Turhjertet mitt gråter. Skal jeg om noen år ikke få stå å se på urørt natur lenger. 37% er enormt mye. Så altfor mye. Konsekvensene for fauna og fugleliv vil bli stor.  Pga lyd fra vindmøllene vil mest sannsynlig dyr forsvinne fra habitatene sine. I en annleggsperiode vil det skremme bort alt av vilt, fugleliv og meg selv. Det er ikke noe særlig å gå tur i et annleggsomårde. Veier vil bli bygd for det skal være lett å komme til når man skal vedlikeholde vindturbinene. Altså ganske store og alvorlige inngrep i naturen vår.

Når økonomiske verdier overgår vår naturverdi.

En vindmølle er 80 meter opptil tårnhøyde. Propellen kan være opptil  90 meter i diameter. Altså er ikke dette noe smårusk.  De er med andre ord meget synlige. Et turbin her og noe annet der. Vi spiser oss inn på vår egen natur som en sulten pacman. Vil det til slutt være noe igjen?  Er vi i det hele tatt forberedt på konsekvensene? Nei, det tror jeg ikke. Det mest skremmende er at en stor prosent av disse prosjektene blir solgt til utenlandske selskap som bare tenker profitt. Jeg gråter enda mer. Er våre tradisjonelle grunnrøtter i ferd med å viskes ut helt? Vi som er født med ski på beina, lusekofte og brunostskiva i hånden. Vi som elsker turer i skog og mark. Jeg trodde vi nordmenn stod opp for våre naturverdier mer enn dette selv om jeg vet mange kjemper mot.  Det er vel en konsekvens av at økonomiske verdier overgår naturverdiene våre. Både økonomi og natur er viktig, men må vi virkelig gjøre inngrep i vår urørte natur?

I naturen henger alt sammen. 

 Men hva vil lønne seg på sikt og hva vil vi ha behov for når alt kommer til alt. I naturen henger alt sammen. Slutter dyrene å beite eller slutter man å slå gresset får ikke biene lenger mat. Kort fortalt så forsvinner matfatene til bier og humler når blomster gror igjen. Det igjen påvirker vårt eget matfat.  Dette er bare en liten del av naturen, men utgjør ganske stor skade. Opp mot 30% av maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. Da kan vi begynne å tenke hvordan dette vil utarte seg i fremtiden. For å kunne beholde det biologiske mangfolet vi har i dag er det særdeles viktig med variert og uberørt natur.

Hva kan vi gjøre?

Naturvernsforbundet har 20000 medlemmer og trenger flere. Engasjer deg lokalt og kjemp for naturen vår.  Enkelt personer kan også gjøre mye. Man kan være med på lokale ryddedager i naturen, ta med evnt boss som ligger strødd hjem for å kaste det i bosset, bli en birøkter. Store tap av bier meldes over hele verden.  Kjenner du til truede dyrearter så ta kontakt med Norsk Zoologisk Forening. Det samme gjelder plantearter. Her kan du ta kontakt med Norsk Botanisk Forening.  Så jeg håper alle leser artikkelen på Harvest. Det er uansett viktig å sette seg inn hva dette dreier seg om. Her på Sunnmøre tror jeg vi ligger på 14% utbygging. Ikke så mye tenker mange. Men det er 14 % for mye. Igjen, noen tankerekker fra meg ♥


Om du vil lese mer gå inn på HARVEST.
En takk til Harvest som opplyser om dette. 

Det hadde nok ikke vært like vakker og mystisk med 5 vindturbiner midt på sletten.









Med vindturbiner ute i havet blir utsikten ikke som før...










Tenk å få nyte en så fin dag i fjellet ♥ uten å se en eneste vindturbin.


Kilder: Sabima, Naturvernforbundet.

Kommentarer

Populære innlegg