Bare en liten tur ♥



Tidelig morgen, gradestokken viser minus 9. Mørket ligger ennå tungt over skogsholtet mitt i det vi låser oss ut av hytten å setter oss i bilen. En liten sving til venstre,og to til høyre var vi oppe ved parkeringsplassen til Frostadtinden. En enkel og fin tur. Vi ble møtt av en halvfull måne som prøvde å dra ut natten, men måtte gi tapt. Dagen ville opp og frem. Vi startet med skia på sekken, hodelykt foran, og den halvfulle månen bak å knirket vi oss opp gjennom snøen. Jeg elsker lyden av snø som knirker for hvert steg man tar. Da er det vinter på ekte. 


 Klokken var så tidlig at vi viste med sikkerhet vi fikk fjellet helt for oss selv noen timer. Og  det stemte helt. Ikke en sjel å se noen steder. Kanskje sært, men det er akkurat slik vi liker det best. Helt alene i fjellheimen ♥  Det var så befriende å finne det gode tempoet. Det gode tempoet der du ikke blir for kald eller varm, men beholder en fin kroppstemperatur.  Med rett bekledning, og regulering av tempo er det fullt mulig. Det eneste stedet kulden bet seg fast, var i ansiktet. Jeg kastet et lite blikk på Nansen som luntet rolig i forkant med sin glade svaiende hale. Ikke noen kulde å spore i den kroppen heller. Herlig å se han kose seg som han gjør når han får være fri. Ja, vi rett nytte disse 3 timene vi fikk alene der oppe. I det vi kom litt over halvveis så kom første solstrålene. Et lite minutt var alt vi fikk den dagen. Lyset på hele turen var egentlig mer som en lang blåtime. Det var særdeles vanskelig å se kjøreforholdene på nedturen.

Mulig det var derfor Nansen ikke fant noe spor å springe i på vei ned. Det kan være at han også synes det var vanskelig å se. Men igjen, han har jo sansene sine. Han har alltid vært en ener på å finne ting, også spor og stier. Men denne dagen uteble det meste på nedturen. Det gikk trått og han stoppet veldig mange ganger. Det er tydelig at alderdommen kommer snikende. Vi vurderer jo turene etter formen hans generelt. Nansen har vært en særdeles sprek og sterk hund i forhold til hva han var før han begynte med gluccosamin og smertestillende.

Men jeg strekker ikke strikken med han. Slik som på denne turen. Når jeg blir oppmerksom på at han har en dårlig dag, så kjører jeg selvsagt løpet etter han, og pusher ikke på. Men dypsnøen er kanskje ikke tingen for Nansen lenger. Iallefall ikke ned en hel fjellside. 

tidlig morgekos i en fjellside  

Første gang jeg har glemt potesokkene, men det gikk greit. Han blødde litt på ene
 "lilletåen" men det var borte dagen etter.


Ro.


Vi fikk se tre solgløtt denne dagen. Alle tre varte veldig kort og jeg fikk to av dem på kamera:)


Det var blåtimen i flere timer denne dagen.


En liten pause i bakken.



Et øyeblikk stod tiden  stille. Rett foran oss straff solstrålene foten av Trolltinden.
Tror sannelig Nansen også dro pusten ekstra  



Varm i hjerte, iskalde kinn og frossen nesetipp.


Utsikt mot Ålesund.


Alltid ekstra godt å se havet.




I det vi starter er det minus 9 grader. Det er godt å kjenne på hvor godt jeg takler kulden nå kontra for noen år siden. Det er definitivt noe som kan trenes. Det å takle kulden. Men ikke minst så er det å kle seg rett det viktigste. Samt at du har mat i kroppen så forbrenningen går sin gang. Jeuda, helt sant!



En liten peptalk ♥


Nansen tusler ofte i sin egen lille verden. På sine gamle dager hatt fått et par særegne sider jeg synes både er søte og til tider frustrerende. Han er ikke så interessert i å være med på bilder lenger, men det er helt greit. Å kalle han tilbake når han har kommet et stykke er for han noe trått vil jeg tro. Jeg må nok oppgradere gobitene for å se om det kan fungerer. 


Når vennene våre kaller oss et "gammelt ektepar" er vi jo det.
Men vi legger oss aldri som uvenner, akkurat sånn det skal være:))).♥ 


Det var litt mye vind og kulde til å nyte en lengre kaffepause. Det ble en stående time-out.


Molde som fikk alle solstrålene denne dagen. Sikkert velfortjent.



Sponset innlegg av Ulvang | Julbo


This face ♥

Hektiske dager og jeg håper jo hele tiden å være flinkere å oppdatere siden. Mange turer havner bare rett i arkivet og ikke på bloggen. Det er mye som skjer og da må man prioritere det som er viktig og ikke bare det som er moro:) Sånn er jo det bare.



Kommentarer

Populære innlegg