3 dager i paradis.

Sunnmøre i mitt hjerte. Det var ikke bare mitt hjerte som sukket i det vakre sunnmørsalper med dypblå fiskevann dukket opp i horisonten. Møller måtte også dra et langdrukkent sukk i det han så disse vakre fjellområdene. Det er noe helt spesielt med fjellene her. Han har jo sett dem før, men det er så vakkert at det blir som første gang nesten hver gang. Tror mange er enig der. Vi så frem til 3 dager i det man kan kalle paradis i ekte sommervær.

Disse to knallene her..

At det skjulte seg så vakker natur her oppe ante jeg ingenting om.

 

Det var så deilig når det endelig kom et lite vinddrag og tok med seg alle fluene.

Nansen har kviknet betraktelig etter at han begynte å ta Glucosamin. Han klaget ikke en eneste gang på vondter. Jeg er så utrolig glad. Selv om vi har vært forsiktig med turer så skulle denne turen tilsi at det var en stor sjanse for at han kunne kjenne på litt. Hadde med smertestillende til han, men den slapp vi å bruke. Dette virker mer lovende en jeg kunne drømme om.

Det ble et godt stykke å gå. Det var en lettelse å få den tunge sekken av ryggen i varmen. Kure seg i soveposen å bare sitte å se. Kjenne roen senke seg. Godt å vite at her skal man være i noen dager. Ikke noe stress av noe slag. Bare være, bare nyte nuet.

Room with a view.
 
 En liten strikke økt.

Fiskaren

Så tok vi natten. Nansen er til tider ganske så romfrekk. Men det er egentlig ganske godt når han kommer å kurer inntil. Kanskje litt bedre på vinterstid. Men det var faktisk ganske rått og kaldt første natten. Det var første gang teltet slo seg.Våknet rundt 0400 av at jeg var kald. Kjente da at jeg var våt i håret og genseren var ganske fuktig.

G  O  D  M  O  R  G  E  N !

Rundt 0730 våknet jeg av at teltet ble varmere og varmere. Det gjorde egentlig godt siden jeg hadde blitt litt kald i løpet av natten.  Solen var i ferd med å bikke over fjellkammen. Det var deilig å våkne til en slik lovende dag. Jeg skulle bruke morgenkvisten til å dorme i soveposen ved vannkanten...klukk klukk sa bekken i det vi la oss ved vannkanten og ventet på at guttene skulle våkne. Først da kunne vi sette på kaffevannet. Man må liksom ta første kaffekoppen sammen.

Helt utrolig at han gikk ut i vannet. Det er til buken og der står han.

 System i rotet... som vanlig tok jeg med alt for mye!

God morgen stund. Det kom en liten bris på morgenkvisten som jaget fluenen som hadde stilt seg opp til angrep. Var litt spent på fluebestanden, men det var faktisk ikke så ille. Jeg kjøpte en deo på apoteket som gjorde susen. Husker ikke navnet på den og jeg gav den bort til noen som kom dagen etter og skulle være der.

Dagens mål var å utforske dalen mot nord. Det tok oss ca 60 minutter å gå. Vi fulgte et sauetråkk. Men i det vi rundet fjellet var det bare ur. Vi gikkpå hissige ryper som passet reiret sitt. Hekkingen er mellom mai og juni og dem bygger reir på bakken. Det er som oftes 9-14 egg som ruges 21-24 dager. Ungene er flygeferdige etter to uker. Så vi gikk forbi akkurat i hekketiden. Ikke noe rart mor var hissig. Vi tok en stor omvei for å ikke forstyrre den viktige jobben.

Tatt med langlinsen. Vil tro det er reiret vi ser her.

Lopi passer på papsen.

Å finne nye turområder er jo helt fantastisk. Naturen her på sunnmøre er mer som en skattekiste, full av daler og vann. Man kan se konturene på kartet, men man kan aldri helt se hvor vakkert det er før man er der og opplever naturen. Dette stedet dro til på topp 3 listen min. Kanskje en mulig første plass. Det blir iallefall en telttur her ganske så snart. Det ble en reminder om hvor viktig det er å oppsøke nye områder.

Lisjepilten ♥

Vått av svette var det bare å hoppe i vannet som var ganske kaldt. Fjellvann er jo gjerne litt ekstra kalde. Men når man har vokst opp ute ved havet tåler man det godt.

Etter en lang dag smakte det godt med torskegryte fra REAL. Den er faktisk utrolig velsmakende og mettende. Det var nok på sin plass med en cowboyer etterpå.

Når jeg ikke er ute å utforsker områder blir det som regel strikking, lesing eller bare rett og slett sløving. Det er bare så godt for kroppen å ligge slik å høre naturens egen musikk. Fuglekvitter, fisken som popper opp av vannet, bekkene som klukker, av og til en svak vind som kommer å feier bort noen innpå slitne fluer....hvilepuls!

Å stå slik i solnedgang å kaste med snøret er og blir altoppslukende. Det er klart det er morro og spennende om man får fisk, men jeg synes det er like morsom å bare kaste. Se hvor lang jeg klarer å kaste eller om jeg treffer punktet jeg har bestemt meg for. Har jo fisket mye i sjø, men det føles annerledes ut å fiske i fjellvann.

Fiskeriet gikk treigt. Møller var veldig opptatt av fluer som klekket og hoppet stadig ned til vannet for å sjekke ut hvilke stadier dem var i. Lite med vak, men fisken hoppet både titt og ofte. Det var ikke flust med fisk som vi så, men en og annen som poppet opp. Bite ville den ikke.

Å se etter vak da faller Sven i sin egen lille verden.

Solnedgangen andre kvelden lyste opp dalen. Det var så utrolig vakkert å se. Vanskelig å fange disse øyeblikkene med kameraet synes jeg.

G  O  D  N  A  T  T

 Det var snippe å pakke sammen får å dra hjem til nattevakter. Trøsten var at dagen etter regnet det...Vi fikk det beste været, helt klart. Vi drøyet å dra hjem så lenge vi kunne. Helt til bekjente dukket opp og fikk ta over teltplassen. Veldig kjekt å hilse på turentusiaster som du har lest bloggen til.

Tror ikke hundene hadde lyst hjem heller.

Tilbake til start. I det vi runder svingen å ser bilen min så ser vi at den har vært under angrep fra mest sannsynlig kyr. En fin kubulk på venstre skjerm. Det så ut som kyrne hadde prøvd å "slikke" bilen ren uten det store hellet.......

Dette var uansett en tur jeg kommer til å ta flere ganger. Bare at da kommer jeg til å slå opp teltet ved vannet vi besøkte dag to. Fantastiske forhold. En slik tur man lever ekstra lenge på. Takk for noen supre dager Sven og Lopi.