Nyvaskede sanser ♥

Slipp sansene løs, vi skal på tur...

Fridager står på agendaen og for noen dager er det kun turlivet som gjelder. Telt, kaffe, bål og gode venner. Det skal nytes og koses foran bålet med kaffe og sjokoladebiter. Det går som en lek å skyve bort hverdagspliktene hjemme. Stoppe tankestrømmen, bare være i nuet.  Være mottakelig for alle inntrykk naturen måtte gi. Rett og slett sette sansedørene på vidt gap......

  I det vi går innover stiene gjennom høstkledde bjørkeskoger til en dal som for meg har blitt veldig kjær, kjenner vi nettopp det. Sansene som våkner til liv på en helt annen måte enn på en vanlig hverdag hjemme. I hverdagslivet hjemme  tar vi oss ikke tid til å stoppe opp, være til stede, kjenne på, ei heller lytte til. Nei, hjemme i hverdagslivet er det så mye støy som bedøver sansene våre at vi sjelden eller aldri finner en god balanse. Det siest att 60.000 tanker raser gjennom hode i løpet av et døgn. Man kan jo bli sliten av mindre. Ganske sikkert er mye av disse tankene støy som bedøver både sanser og lommebøker om alt vi skal være og ikke være, å ha eller ikke ha. Nei, jeg trenger å være der jeg blir mest tilfreds for å kunne stå i hverdagen. Finne balansen og kjenne at sansene mine har fått seg en "grønnsåpe vask".

Så der går vi tilfreds med nyvaskede sanser i "balanse" med oss selv, mens vi ignorerer den sabla tunge sekken og vondter i knærne som sikkert har blitt hakket eldre siden sist tur.  Jeg tar meg selv i å smile i det jeg hever blikket fra en stein jeg holdt på å snuble i. Jeg drar pusten godt inn og smiler. Jeg smiler av høstvinden og løvet som faller. Jeg smiler av fossebrus og fuglekvitter. Jeg smiler av hvor godt dette gjør meg. Slik, smilende, pekende og fornøyde går vi enda lenger innover mot dalen. Hvor mange ganger vi stopper opp for å nyte stillheten og naturen mister vi raskt tellingen på. Men det er ikke så viktig. Det som er viktig er jo at vi faktisk tar oss tid til å stoppe opp. Tar oss tid til å kjenne etter inn i mellom hvordan vi egentlig har det. Og med nyvaskede sanser er jo det mye mye lettere....

♥
 Vi trenger alle det lille stedet vi finner ro og stillhet, om det er ute eller inne. Et sted med stillhet, der du kan lytte til dine egen tanker uten å la deg påvirke av annet.
 ♥

 Det er få plasser i hverdagslivet vi også finner den stillhet vi trenger til å utvikle våre egne tanker i fred og ro. Stillheten har for meg blitt en luksusvare og den finner jeg best når jeg ute i naturen. Selv på en forblåst dag i fjellene føles naturen stille. 

 Om du ikke har prøvd, ta deg en tur...du vil jo ikke angre, det vet du!

Da var det bare å lade opp til bursdagsfeiringen til Lena. Det ble en liten sang og en liten presang. Hun dro hjem på formiddagen dagen etter. Arne, Nansen og jeg ble igjen og tok turen innover dalen.  Vi skulle egentlig forflytte oss til Tafjordfjella, men det skar seg for meg og jeg måtte dra hjem.

Perfekt spot.

 Arne er en gammel ringrev når det gjelder friluftsliv og dukket først opp en stund etter mørkets frembrudd. Gamle ringrever trenger heller ikke telt. Det gjør vel ikke yngre ringrever heller men....

Frokostsanser - kan jo ikke bli en roligere og bedre start på dagen enn dette.

Pust inn - pust ut.

"Når du må velg hvilken rås du skal ta" :):)

 Kort kakaopause ♥

 Det er fremdeles pittelitt bær å sanke.

En kar som har lært matmor mye om sanser.

 Norsk fjellvann.

Tenk å få bo her noen måneder, som kanskje et helt år. Hadde jeg fått muligheten hadde jeg ikke sagt nei. Tenk å sitte inn i den lille koien foran ovnen når første vinterstormen raser. Det skulle jeg gjerne ha opplevd.

 ♥

Og med et er sansene nyvasket.....

"I go to nature to be
soothed and healed,
and to have my senses
 put in order.
 John Burroughs

 Andre dagen var det Nansen, Arne og meg som gikk innover dalen.

 Godt forberedt på å møte hverdagen igjen med nyvaskede sanser, kunne vi godt nøgde tusle ned mot bilene igjen. Selv om vi ikke hadde lyst å dra. Alltid snippe å dra hjem.

Småtroll i Trollveggen dukker opp.

Dette er et stor emne man kan skrive mye om og dra videre i mange retninger.
Men det er greit å stoppe i tide noen ganger....litt er ofte nok!

Skal bli flinkere å komme med turinnlegg. Det har bare skjedd
så mye på mange fronter at jeg ikke har klart å henge med.
 Men flere kommer oftere, garantert!

Dette er min tekst. Lena og Arne som var med på turen smilte 
storsett hele tiden og jeg mistenker dem for egentlig å være i ganske balanse:):)

Takk for en fin fin tur Lena og Arne:)) and my wingman Nansen♥