Perfekt saltsmak!


Etter at jeg flyttet fra havet og langt til skogs, må jeg være ærlig å si at padleturene har blitt redusert med 80%. Mye av tiden har gått til restaurering av hytten og eiendommen rund hytten. I tillegg til jobb har jeg også startet på et ekstra skoleår.  Nå som jeg har kommet i mål med det meste på hytten, håper jeg på mer tid og overskudd til padling fremover. Det er alltid like forfriskende å komme ut til havet igjen.  Pløge havet med bauen, kjenne sjøsprøyten i ansikten og høre det svake plasket av åren treffer havet. Jeg er aldri så nær meg selv som når jeg er der ute havet begynner.

  På denne novemberdagen som det var, sang fuglene som det skulle være en helt vanlig sommerdag i Juli. Hegre, ørn og selvsagt måser fløy rundt meg og hoppet fra holme til holme. En kobb dukket opp på returen. Jeg ser dem oftest blant holmene, ikke så ofte man ser dem lenger ute i havet.  Frydefulle opplevelser, helt alene ute i havet. Man kan godt padle nært land i trygge områder, men det blir ikke helt den samme følelsen som du får når du padler ut mot storhavet. Spenningen over hva du kan komme til å møte, dønningene, bårene som bryter på små skjær. Ja, det er mye som gjør det til en ekstra fin og spennende opplevelse.

Det er faktisk ganske mange år siden jeg opplevde å møte en hval. Det var en sensommerkveld og klokken tikket mot midnatt. Jeg skulle padle fra Blimsanden til Roald, alene. En stor mørk finne dukket opp 30 meter foran meg. Sjøen var mørk og rotete. Jeg kjente pulsen stige, men forsatte med rolige tak. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg håper jeg får møte dem igjen. Det er akkurat det som er så spennende med å få være så nært havet...You never know what's coming up to the surface.





Når man plutselig får nyte en sommerdag i en veldig sen høstdag som nærmer seg vinter.

Helt til det kommer en kjelle å ødelegger idyllen....



Disen som kom rett før solnedgang var ganske sterk.

Jeg er aldri så nær meg selv som når jeg er der ute havet begynner. ♥

Rundt øyene i Giske er det mange skjær der båren kan bryte.











Dønninene er alltid fantastiske ute i havet.

Fly away with me honey....♥


Hegre, eller Kostamara som min pappa kalte den når jeg var liten, er vanligvis veldig sky. Denne ønsket meg velkommen i det jeg kom sigende inn.


Takk for turen.
Jeg satt igjen med en perfekt saltsmak!


Kommentarer

Populære innlegg