Sandgrovbotnen - Mardalsbotnen.

Det er blant høye fjell og isblå fiskevann man tenker at dette må aldri ta slutt. Det å kunne oppsøke disse elementene som virker så urørte. Der mennesker ennå ikke har satt spor. Når du parkerer oppe ved Mardalsvannet å går videre innover, er det akkurat den følelsen du får jo lenger inn du kommer. Jeg fant en perle av et sted der oppe, og jeg kan ikke vente til neste gang jeg får besøke stedet.

Mørke og regnfulle skyer møtte oss oppe ved Sandgrovbotnen denne dagen. Gradene lå på + 4 alt klokken 16. Det kom til å bli en kald ettermiddag og en enda kaldere natt. Vinterulla var godt pakket i sekken, så jeg bekymret meg ikke for å fryse. Til og med min lille varmepose var med. Denne tiden må man være forberedt på all slags vær og pakke deretter. Følger man ikke med, kan man i verste fall snø inne der oppe. Det er en særdeles lang vei å brøyte om noen skal hjelpe deg ut. Det er heller lite med mobilforhold, så det kan være vanskelig å oppdatere seg på været skal du være der i flere dager.  Da kan det iallefall være greit å ha en egnet bil. Til info så er veien stengt på vinterstid.

Første natten tok vi ved Mardalsvannet. Vi slo opp teltet helt nede ved vannkanten. Kortreist vann er greit:)  Det regnet ganske bra hele kvelden og mye av natten.  Jeg husker at jeg sovnet til regndråper som trommet beroligende mot teltet. Jeg var nesten sikker på at jeg kom til å våkne til et lite lag med nysnø rundt meg. Noe vi ikke gjorde, men frosten hadde lagt seg som et vakkert slør over det hele.

Alt i syv-tiden tok jeg soveposen ut for å slumre mellom frostlyngen mens solen bikket sakte, men sikkert over fjellkammen.  Det er liksom favoritt tingen å gjøre når jeg er på tur. Legge meg ut i soveposen for å dorme så lenge været tillater det. Himmelen var blå og høstluften skarp og klar med et snev av vinter i seg. Så fantastisk godt det var å ligge slik med  kaffekoppen å bare myse. Se solen smelte frost på telt og lyng. Det er slike stunder man kjenner denne ekstra roen man får av å være ute i naturen. Det å bare være tilstede i nuet.

Ut på formiddagen fyrte vi opp sesongens første bål og grillet hjortepølse. Nansen ble lang i blikket og fikk selvsagt en bit. Herlig å få bållukt på klærne igjen. Etter et par sjelefulle og takknemlige timer foran bålet, pakket vi om å gikk videre innover mot midtre Mardalsvannet. Siden vi ikke fant tegn til noen sti, gikk vi langs vannkanten. Det kunne nesten minnes om en fjøretur hjemme på øyen med sin hvite sandbunn. Det var bare taren og salteimen fra havet som manglet.

Vi taslet oss forbi elveosen, små vann og fossende stryk. Blåbæren var ennå frodig og moden der oppe, så det ble noen blåbærstopp.  I det vi nærmet oss midtre Mardalsvannet var jeg ikke forberedt på synet som åpenbarte seg. Midtre Mardalsvannet slo mot oss som et turkis hav. Med nysnø på fjelltoppen rundt vannet og høstfargene som hadde begynt å sette seg i lyngen, var det rett et eventyrlig bilde.  Jeg ble stående ganske lenge å bare føle meg i et med naturen. For en følelse. En vakrere teltplass skulle man lete lenge etter. Den er så opptatt neste sommer!!!

Selv om hjortepølsen ikke var helt fortært, bestemte jeg meg for å dra i gang litt middag før jeg slo opp teltet, og bra var det. Jeg ante nemlig ingenting om at jeg hadde glemt en ekstra gassflaske som jeg var veldig sikker på at jeg hadde med. Jeg var faktisk sikker på at jeg dobbelt sjekket. Noen ganger kan man lure på seg selv. Der satt jeg i god tro mens middagen putret å speidet etter en egnet teltplass, mens siste gassen ebbet ut. Tanken på å slå meg selv i hode med stekepannen var absolutt tilstede. Å ta turen tilbake til bilen å hente den var lite aktuelt.

For å gjøre en kort historie enda kortere, ble vi der oppe i nesten 5 timer før vi slukøret pakket og tuslet oss tilbake til bilen. Jeg visste nøyaktig hva jeg kom til å gå glipp av denne natten her oppe i fjellene. En stjerneklar stille natt der melkeveien viser vei og nordlyset danset på himmelen.  Å akkurat slik ble det. Nordlyset danset på himmelen, og jeg lå hjemme i sengen min...

Jeg kunne selvsagt ha utfordret meg selv. Men denne gangen valgte jeg å la være. Minusgrader uten tilgang til varm mat og drikke var uaktuelt denne turen. Til neste sensommer blir det nok en tur tilbake til området Mardalsbotnen og det med ekstra gass.

Tidlig på dagen var det noen solgløtt.

Mardalsvannet.

Høststemning ♥

En av det fine tingene med å være på tur i de kaldere periodene er at du slipper å spise smeltet brunost hele tiden. Små gleder på tur.

Det ble en regnfull kveld og natt, men plutselig ble det hull i skylaget og vi fikk se dette vakre lyset for en liten stund.

Godt sovehjerte...

og litt romfrekk.

Vi våknet til en iskald morgen.  Blå himmel og frost på både telt og mark.

En som synes at temperaturen var helt ok.

Godmorgen..

Man må bare smile. Denne roen Nansen har er smittsom ♥

Å dorme i soveposen mens solen bikker over fjellkammene er den beste tiden når jeg er på tur.

Litt morgentrett....♥

En liten tur før vi fyrer opp et lite bål.

Med en kropp som har hanglet er det digg å kjøre til steder man kan få følelse av litt villmark. Det kan man lett der oppe.

Om litt er kaffen klar...

Jeg erklærer herved bål og hjortepølse sesongen for åpen. Fant roen ved bålet noen timer før vi pakket og gikk videre innover mot midtre Mardalsvannet.

Klar til å utforske litt.



Selv om vi ikke fant noen sti, ikke at vi lette så mye heller, var terrenget fint å gå i.

Spent på hva som skjulte seg i andre enden av elveløpet.

Utrolig vakkert!

Var ikke forberedt på å se noe så vakkert. Definitivt en ny favorittplass.

Lite ante jeg at jeg brukte siste gassen, jeg var nemlig sikker på at det lå en flaske til i sekken. Var til og med sikker på at jeg dobbelt sjekket. Noen ganger........

Real frokostmix til dessert er innmari godt.

Kaffetid, mens Nansen vasker opp....( jeg tar selvsagt en ekstra vask etterpå) :))

Eventyrlig vakkert!

Når du ikke vil hjem, men heller ikke orker å gå tilbake til bilen å hente en gassflaske til....

Det var ikke så veldig veldig langt til bilen, men langt nok.

Mange fjell å bestige.

Langt der fremme ser du utløpet til Mardalsfossen.

Det er sprett i gammer`n ennå. ♥

Som alltid, ta vare på naturen. Vis respekt.  Ta med søppel du måtte finne på din vei i ren Askeladden stil. Om det er ditt spiller ingen rolle. Gå aldri forbi plast, taustumper, flasker ovs. Hvorfor folk legger igjen dette er meg totalt uforstående.  Ikke minst, legg snusen din et annet sted enn i naturen. Legg den heller i bukselommen til du kommer til bilen, eller en søppeldunk. Du har helt sikkert en søppeldunk hjemme også. :))

Snus og lusk.

Ikke en sjel, ikke en sau, ikke noe, bare ren natur.
Finnes det noe bedre enn å løpe fri da?
♥

KART

Et spennende området som minner meg om Jotunheimen. Jeg skal selvsagt tilbake å utforske videre innover Mardalsbotnen. Det gleder jeg meg stor til.

Sponset av Ulvang | Helsport | 7blåner | Varri | Lundhags